Historien min om det å være sykepleier

Sykepleie rommer så mye. Jeg har 5 års erfaring med yrket. Siden jeg begynte å jobbe har jeg vært innom å jobbe som sykepleier på et opptreningssenter for personer som hadde vært i en ulykke eller hadde en sykdom eller skade av andre årsaker. Etter to år ville jeg prøve meg innenfor sykehusets vegger å startet på en avdeling som kalles gastromedisinsk avdeling. Der får mennesker som har problemer eller sykdommer fra mage- og tarmsystemet(fra munn til endetarm). Litt mye dritt, men det venner manseg faktisk til. Det jeg sitter mest igjen med så langt er mennekser som jeg har møtt. Noen har vansker med leveren, andre har spiseforstyrrelse, andre igjen har diabetes. Jeg har fått mulighet til å jobbe med mange forskjellige mennsker, og jeg føler jeg har gjort noe nyttig. Syns du dette virker interessant? Her er en fortelling fra min jobb. Her er også en PPT om hva det kan være viktig at en sykepleier kan noe om i forhold til stomi.

Endelig en klargjøring på forskjellen mellom pedagoggikk og didaktikk?

Jeg har legne lurt på forskjellen på pedagogikk og didaktikk. Selv etter en rekke lesing i ulike bøker, stensiler jeg har fått utlevert på skolen og at jet har slått opp i ordbøker. Ved hjelp av mennesker rundt meg har jeg kommet frem til noe jeg tenker skiller disse to begrepene. Pedagogikk omhandler læren om hva som bidrar til læring. Det vil si en teoretisk beskrivelse av kvordan vi lærer og hvilke metoder og midler som bidrar til læring. Didaktikk omhandler den praktiske planleggingen, gjennomføringen, vurderingen og hvordan vi reflekterer over egen praksis i forhold til hvordan undervisningen fungerte og om den bidro til læring.

Elever med minoritetsbakgrunn faller ut av skolen på grunn av språkproblemer

I løpet av praksisperoiden på sogn vg. skole har jeg opplevd hvordan elever fra et annet land (minoritet) enn norge, kan ha store vanskeligheter med å tillegne seg lærestoff på grunn av språkvansker. Noen har store vansker med å lese en tekst og å forstå innholdet, svarer derfor ikke rett på prøver. Dette bidrar til at elever med evne til å gjøre det godt på skolen kan oppleve en følelse av å ikke mestre på grunn av språket.

mobbing i skolen

Mobbing kan være så mangt, og ikke alltid like synelig. I løpet av min praksisperiode har det blitt tydeligere for meg at det finnes mobbing i dagens skole. Det gjør noe med meg som fagperson å se dette. På sidene til utdanningsforbundet er det litt informasjon om hvordan skal vi som lærere skal håndtere dette?Jeg er åpen for tanker og refleksjoner.

Første opplevelse av praksis, og første undervisning

De første dagene var det vanskelig å vite hva det var vi skulle gjøre i praksisen. Hva var forventingene læreren hadde til oss, hvilke tanker hadde læreren om hva vi skulle gjøre første uke? Vi ble rastløse av å bare observere klasseundervisningen siden vi hadde vært på denen skolen( Sogn vg.) i observasonspraksis. Derfor hadde vi ønske om å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning. Første undervisning hadde vi på torsdag 25.10.07. Undervisningen handlet om etiske dilemmaer og yrkesetikk.

å skape et godt læremiljø

Jeg er i praksis og opplever at et gordt læringsmiljø har betydning for elevenes læring. Marthe har skrevet litt om dette i sin blogg.

Mine forventinger til praksis

Det er mange tanker rundt praksis. Noen ganger er det greit å tydeliggjøre forventningene ved å skrive de ned. Ønsket er å få en best mulig praksis fra starten av der øvingslærer vet hva jeg forventer av han/henne og hva hun/han forventer av meg.

veiledningsdokument

Veiledningsdokument er et hjelpemiddel for å tydeliggjøre egen praksis av pedagogisk opplæring. Den inneholder didaktikkens grunnelementer. Disse grunnelementene er: Hva skal innholdet i undervisningen være? Hvordan gjør jeg det? og hvorfor gjør jeg det? Spørsmålet hvordan dreier seg om arbeidsmåter som skal gjennomførs i løpet av undervisninge. Hvorfor er begrunnelsene for arbeidsoppgavene.

lærerens lærekvalifikasjoner.

I St.meldin 48, om krav til lærerrolla og lærerutdanninga. Her kommer det tydelig frem ulike kvalifikasjoner en lærer må ha. Den tar utgangspunkt i 5 punkter:

• Læreren må ha fagelig kompetanse
• Læreren må ha yrkesetisk kompetanse
• Didaktisk kompetanse
• Sosial kompetanse
• Endrings- og utviklingskompetanse

lærerens lærekvalifikasjoner, hva betyr dette?

VI har jobbet i det siste om lærerens lærekvalifikasjoner. Jeg tenker dette innebærer de kvalifikasjonene en lærer må ha. Hva som er viktig i læreryrket. I tidsddkriftet lærerrkvalifikasjoner og dogt læringsmiljø, bedre skole 1.september 2006 sies den noe om hva som er en god lærer. Det står ingen definisjon på hva en lærerkvalifikasjon er. Er det noen som har noen tanker?

Tannhelsesekretærs kvalifikasjoner

En tannhelsesekretærs kvalifikasjoner er:

• En må kunne yte service til kundene. Det vil si at tannhelsesekretæren innkaller, tar imot pasienten, legger til rette for en best mulig situasjon for pasient og lege.
• En må bestille inn ulikt utstyr og varer til bruk på kontoret.
• De tar seg av en god del økonomisk i forhold til bl.a. pasienter som ikke har møtt opp til time.
• De skal kunne håndtere utstyr hygienisk. De steriliserer og desinfiserer brukt utstyr.
• De assisterer legen slik at legen kan være hygienisk i jobben.
• De tar røntgenbilder av tennene.
• De legger frem utstyr til undersøkelse
• De må ha faglig kunnskap om de ulike behandlingene som foretas av tannlege og hvordan de skal være til hjelp.
• Må kunne kommunisere med mennesker. Dette kan være en utfordring i forhold til at Oslo kommune har mange med etnisk bakgrunn som ikke kan snakke så godt norsk.
• En må kunne klare å jobbe tett med pasienten og tannlegen.

Det å være lærer i VG1 klasse, helse og sosialfag VG1.

Vi har jobbet med gruppeoppgave 3. Etter intevju skulle vi se på hvordan de ulike VG2 gruppene gjør. hva som er likt mellom fagene slik at en har utgangspunkt til å ha undervisning på VG1 nivå. Henviser til Noras logg, der gruppen har skrevet om dette.

Fordeler for elever med spesielle behov ved å være i spesialskoler

Vi fikk oppgave om å diskutere dette og tror at elever med spesielle behov kan ha fordel av å gå på spesialskole på grunn av.

Felleskap

• De unngår å føle seg annerlede
• mindre stigmatiserende
• Lettere å knytte sosiale bånd og vennskap til medelever, som også kan overføres til livet utenfor skolen

Ressurser

• Bedre tilrettelagte og lettere tilgjengelige hjelpemidler
• Større økonomiske ressurser som kommer elevene tilgode
• Kompetente lærere med spesialutdanning
• Tilgang på ekstern kompetanse og nyeste forskning

Trygghet

• Mindre utsatt for mobbing og utestenging
• Mer tid med klassen og læreren, slipper å forlate klassen for få spesialundervisning
• Mindre klassemiljø
• Foutsigbarhet
• Økt sikring av ute- og innearealer

Mestringsfølelse

• Nivåforskjellene til normalfungerende elever blir mindre synlige

Praktisk orientert undervisning

• Mer utendørs
• Større utearealer
• Større variasjon i aktivitetene
• Mindre klasseromsundervisning

Er tannhelsesekretær inne under HS i kunnskapsløftet?

Under søk på utdanningsdirekturatet innen helse og sosialfag står ikke tannhelsesekretær som noe en elev kan gå videre på. På link til fag og yrkesopplæring står den. Er det noen som kan forklare meg hvorfor?

Forberedelse til praksis

Jeg har begynt å tenke på pedagogisk praksis, og lest praksisheftet. Mye er tydelig, men hva er egentlig praksisteam? Slik jeg leser ut av teksten er dette noen som har ansvar for praksisen fra høyskolens side. Kanskje de som kom inn i klasserommet med praksisguiden? Det kommer i hvertfall ikke veldig tydelig frem i praksisguiden. Spent på hvordan undervisningen vil bli lagt opp og fordelingen av timene. 8 timer undervisning virker ganske mye når alt er nytt, men jeg tror og håper jeg kan lære mye å utvikle meg som en god lærer.

Samtale med en tannhelsesekretær

Etter samtale med en tannhelseesekretær i kommunehelsetjenesten ser jeg at jeg på forhånd kun hadde et snevert innblikk i hva en tannhelsesekretær er. Oslo kommunes tannhelsetjeneste skal yte tannhelsehjelp til barn fra tre års alder og til de eldste i kommunen. Når et barn blir født er en tannpleier(har mer kompetanse til å utføre tanntekniske ting) på helsestasjonene for å informere mødre om tannhelse, bruk av fluor, hvordan ernæring påvirker et barns tannhelse og viktigheten av tannpuss. En tannhelsesekretær har kontakt med barn fra de er tre og oppover. Det er for det meste legen som informere foresatte og barn og viktigheten av et godt kosthold. Barn blir jevnlig innkalt til tannlege for oppfølging. tannlegetjenesten i kommunen skal også dekke voksenalder, men ikke alle tannlegekontor har mulighet til å dekke så mange uten økte midler. I forhold til tannhelse ser en store forskjeller på menneskenes sosiale standard og hvordan de har det hjemme eller der de bor. Mennesker med vanskelig hjemmesituasjon har også dårligere tannhelse. Det samme gjelder de med lite oppfølging fra foresatt i forhold til dette. Mange flyktninger og utlendinger har ikke nok kunnskap om tannhelse, og bidrar til dåliger tannhelse hos barn. Det er ellers store forskjeller på tannhelsetjenesten hos unge, og det er lett å obervere syreskader på tenner og unges bruk av juice og brus. Tannhelsetjenesten i kommunen har også oppfølging med ersoner i fengsel, personer med rusproblemer og personer på sykehjem eller ander insitiusjoner. Det er flere tannlegekontorer i disse institusjonene i bydelene. En tannhelsesekretær kan utvide sin kompetanse til å bli tannteknikker eller tannlege igjennom skolering. En kan også utvikle kompetanse ved å ta jobber med nye utfording er. Dette som blant annet administrative jobber, lede klinikker, økt økonomisk ansvar. En tannhelsesekretær kan lede en klinikk og kanskje etterhvert "selge" denne på lik linje med det private. Jeg hadde ikke direkte samtale om en spesiell arbeidsoppgave, men tror likevel vi kan bruke noe av det jeg fikk vite.

Forberedelse til intevju av en tannlegesekretær

I vår gruppe har vi fokus på kosthold. I forhold til kompetanseplattformene på HS ser vi hvordan en barne og ungdomsarbeiders ansvar i forhold til forebygging av tannskader og tannsykdommer. Dette er også et av målene til en tannhelsesekeretær. Vi kom derfor frem til en fellesnevner på dette området. Jeg har avtale med en tannhelsesekeretær. Fokuset er på kosthold og barn og spørsmålene som jeg skal stille er:

1. Hvordan fokuserer dere på ernæring for barns tannhelse?
2. Hvordan kommuniserer dere foresatte til barn om forholdet mellom ernæring og tannhelse?
3. Hvilke kvalifikasjoner/egenskaper må en tannhelsesekeretær ha i dagens samfunn?
4. Hvordan følger dere opp beboere?

Jeg er spent på hva som kommer ut av denne samtalen. Det blir spennende å se hvordan vi kan bruke svarene til å øke muligheten for at elever som ønsker denne retningen blir sett faglig i VG1 nivå.

Tydeliggjøring av oppgave 3

Det var usikkert dette i forhold til kompetanseplattofrmene og hva dette betyr. Har nå en økt forståelse av at kompetanseplattformene er det som er grunnleggende for alle HS elver uansett hvilken retning hver enkelt elev velger på VG2. I forhold til kunnskapsløftet er det kompetanseplattform i forhold til helsefag generelt, men også hva som forventes at f.eks. en helsearbeider skal kunne etter endt utdannelse. Det minimale av hva en skal kunne. Kompetanseplattformen på VG1 er ikke nevnt som kompetansepalttform i kunnskapsløftet. Her er det betegnet som Kompetansemål. Dette bidro i starten av oppgave 3 å forvirre meg. Tror jeg nå er litt mer inne på sporet.

Tanker i forhold til forståelse av gruppeoppgave 3

I forhold til læringsoppgave 3 kjenner jeg at jeg ikke har ”landet” helt eller oppgave en og to.

Jeg gleder meg til å ta i bruk data og øke min digitale kunnskapen. I forhold til dette kjenner jeg en sitrende iver. Det er i tillegg spennende å jobbe i ny gruppe.

Etter å ha sett litt på oppgaven og samlet sammen informasjonen ser oppgaven grei ut. Det eneste jeg kjenner meg litt usikker på er om det er meningen at vi skal ta utgangspunkt i vårt fagfelt først, som for meg blir helsearbeiderfag og deretter ”forflytte” oss til VG1 nivå?

Ordet kompetanseplattformer har jeg heller ikke fått taket på ennå. Tenker det må handle om at for eksempel en helsearbeider skal kunne grunnelggende kunnskap og ferdigheter etter endt utdanning.

Jeg er også spendt hvordan det blir å lage et opplegg i forhold til mat. En skrekkblandet fryd!

Gleder meg til å kjenne litt mer på det å være lærer og ta i bruk læreplanene ennå mer enn tidligere oppgaver.